Mens vi venter

Tiden for interessante og givende innlegg er ikke akkurat her.

Innimellom eksamen og jobbing tenkes tusen tanker om alt som hadde vært fint å skrive om og bilder som ønskes delt. Til tross for jevnlige besøk rundt omkring på den verdensvide veben prøver jeg å overbevise meg om at jeg ikke bruker (eller skal bruke) for mye tid på å taste om andre ting enn fenemenologi.

Dersom du likevel skulle ramle innom i håp om å finne noe spennende å titte på, kan jeg vise til høyre marg hvor jeg under “interørmania” har linken opp til flotte blogger som tar alt for mye av min tid.

Enjoy!

Tankevandring fra kaffekoppen via interiør, nevrologi, vitenskap og tilbake igjen

Jeg benker meg til. Den store boka om sentralnervesystemet har lyst mot meg  samtidig som den har fristet i flere uker. Nå ligger boka oppslått med markeringstusj og notatblokk strategisk plassert i nærheten. Rundt det faglige står en stor kopp med kaffekjærlighet, en 3 dager gammel melkerull og datamaskinen. Blikket løftes opp og før jeg vet ordet av det har tankene flydd ut fra studietilværelsen i en grå og kjedelig hybel via interiørblogger og hjem til leiligheten med nakne vegger, møbler man drømmer om å male, loppisfunn man lengter etter å få på plass og juleprosjekter jeg gleder meg til å starte på. Sjokkerende prisøkning på kaffekjærligheten og lengtende blikk på andres presskannetermokopper har medført at jeg har fanget min egen grønne herlighet fra bodum. Når tankene i forelesningtimen går fra kroppsfenomenologi og analyser til å se at den grønne fargen på koppen og pultens blåfarge fremhever hverandre innser jeg at det er på tide å komme i gang med pensum. Tankene må bort fra interiørverden. Hjernen må stilles inn på at jeg for tiden bor i en grå hybel det ikke er noe vits i å gjøre noe med og når jeg kommer hjem til loppisfunn og juleprosjekter må de bare bli liggende til slutten av november. Fingertuppene skal ikke fare søkende over dataen for å få gode interiørideer, men istedet stille spørsmål ved ulike elementer innenfor fagfelt med nevrologi, vitenskap og kroppsforståelse i sentrum. Gjennom å stille spørsmål og grave meg ned i pensumlitteratur og annen morsom ^^ litteratur jeg ramler over skal jeg ikke trekke en konklusjon, men ha belyst ting jeg synes er viktig å belyse i faget mitt. Verste er at jeg gleder meg. Jeg gleder meg til å la tankene løpe, få bruke det som er blitt banket inn i hodet de siste ukene. Men det er vanskelig å komme i gang. Spesielt vanskelig når jeg via interiør- og andre blogger ser hva andre rekker og har tid til. Skap er pusset opp malt, syprosjekter samle i store ferdigsydde hauger og nybakte brød står i freshe former ved siden av en snerten kjøkkenmaskin med matchende kjøkenhåndkle over. Jeg tar meg selv i å lure på om det er noen andre i bloggeverden som jobber, studerer eller gjør begge deler. Og innser raskt at det gjør det. De er noe som jeg på en måte ser opp til, som jeg drømmer om å være. Effektivitet tror jeg det kalles.

SOY!

Bare ikke skrivekløen. Eller skrivekløen er der, men ikke ordene. Derfor har siden istedet stått på pause. Men selv om ordene mine ikke har ramlet ned på skjermen din, har tankene mine spinnet rundt og øynene lest seg gjennom utallige gode tankestrenger på din blogg.

En vis elev sa en gang til sin lærer at læreren snakket mye uten egentlig å si noe. Mye trolig fortsetter denne siden med akkurat det. Det skrives mye uten at det egentlig kommer noe ut av det, med mindre et tidsfordriv for deg.

Encantar!