Bøkenes verden

Det er skogen min. Høye trær som man kan vandre rundt blant. Kikke ned og oppdage at løvet har begynt å falle ned. Kikke opp og se blå himmel med små skumtopper på og oppdage at det fremdeles er mange lysegrønne blader igjen på og at solstrålene faktisk varmer litt, selv september. Blandt bøkene kan man spise is, lytte på jazz, titte ned fra Utsikten, speide utover forfriskende Farris, se fotballkamp, gjemme seg bort, traske rundt og være synlig, se en nevø kose seg og se rak og stolt ut til tross for at han når bøkene kun opp til ankelen og at deres lange ben og kropper strekker seg beskyttende over han. Blant bøkene kan jeg til og med gå på ski!

Solstrålene varmer fremdeles, men jeg håper det bli ski blant bøkene i år og. Så jeg kan titte opp og se på snøfnuggene som dåler ned fra mørkeblå himmel innimellom nakne, høye tretopper. Blir du med?

Det er sommer, det er sol

jeg har snaaart sommerferie og bladene trykker høst-mote…

Sommeren har (igjen) kommet for fullt til vakre vestfold. Jeg setter på vifta, åpner vinduer, svetter mer enn de jeg trener og lengter etter endt arbeidsdag og mulighet for sommersolens solarium (ikke Brun og Blid sitt).  De 7 arbeidsdagene jeg har igjen før ferien virker enormt lange.

Jeg gleder meg til fredagskaffen om to dager, deretter er det tur til gærne sida av fjorden for et etterlengtet besøk. Plutselig er det 5 dager igjen og om dagene er like fulle som nå, flyr nok de også av gårde. Med mamsen og kanskje søstra på besøk blir det hageparty i Bakkebyen og plutselig vendes trøndernesa hjemover til trøndelaget og festival og lek med en herlig nevø og gode venner i kjente hjemtrakter. Da er det deilig å være jente med ferie.

Tida går noen ganger innmari sakte, men likevel for fort til å rekke en hel del jeg så innmari gjerne skulle ha gjort. Får sette av litt mer tid senere, eller neste gang. Burde ha lagt sammen litt klær og vaska opp eller vanna plena og shina leiligheten. Burde hatt litt mer tid til det… eller slutte å skrive akkurat nå

Oppdatering

Uopsi! Long time, no write. Om så mye har skjedd siden sist, kan kanskje diskuteres… Først og fremst: streiken er over… for lenge siden…. uten så mye mer lønn. Men vi går likevel opp litt og selv om jeg ikke er fornøyd er det moro med andre tall på lønnngsslippen.

Også: Livet er helt alright! I hagen blomstrer blomstrene, jeg blomstrer i sola (les: rødmer så mye i sola at folk kaller meg reka!) og serlig etter en uke med ferie i trøndelag sammen med familien og spesielt en stk herlig nevø, som smiler! Til tante!!! Det er moro det!

Annet moro i ferier er sommerfestivaler. One down, two to go. Og etter opptakten i Selbu og dømme ser det ut til å bli en bra festivalsommer!! Lite er som entusiastiske stavernsfolk på tur med sammensatt trøndergjeng i norges mest harrye utkantstrøk! Og ryktene skal ha det til at suksessen skal gjentas i større dimensjoner kommende år. Æ glær mæ! ( som Aris Martha en gang så fint sa det…).

Og forøvrig er jeg dedd i desen…