Uten fast data blir det lite blogging, men mye blogging blir det med lånt data og mas fra bentesen!
Dagens siste er en memo til meg sel om at det er på tide å legge seg. Klokka er snart tirsdag allerede. Selv om musikken på radioen er fin, tankene mange og senga så altfor kald er det på tide å krype til køys. Lukke øynene og våkne opp til en ny vår dag… snart!! 
Hvorfor er det ingen som har funnet opp en maskin som får tiden til å stå stille akkurat i det øyeblikket du ønsker? Det øyeblikket hvor du står på en høy fjelltopp og speider utover, latteren som aldri døde ut, hvor du møter venner du treffer sjelden, men når dere treffes føles det ut som dere alltid har treftes med jevne mellomrom. Det øyeblikket du ser noe helt nytt, enten det er en ny verdensdel, ny natur eller rett og slett ser noe nytt ved en god gammel bekjent. Det øyelikket hvor du tenker at dette, dette øyeblikket skulle gjerne vart lenge, lenge, for alltid! Eller rett og slett det øyeblikket du faktisk har glemt, men som du husker så inderlig godt når du ser et bildet av, ja…nettopp nette øyeblikket.
En kan jo mene at kamera i diverse former og varienter er funnet opp for akkurat dette øyeblikket. Ja, det _er_ godt å titte på bilder og mimre tilbake og le, gråte eller ha lyst til å glemme. Vil aldri være foruten kameraets funksjon, men denne funksjonen vil heller aldri gjenskape akkurat det øyeblikket du så inderlig bare vil skal vare…. eller så inderlig ønsker deg tilbake til… eller det øyeblikket som du tenker tilbake på og tenker at du skulle gjort ting anderledes…. Noen ganger kanskje like greit. Så må iallefall strebe etter å skape flere slike øyeblikk. Jeg gleder meg til fremtiden, men ønsker meg titt og ofte tilbake til et eller annet sted i fortiden… 
I disse miljøtider tror jeg det vil være nyttig å komme med en lite miljøtips:
Lei av bæreposer som fyller opp skuffer og skap? Bring med en brukt til butikken neste gang du handler! Det resulterer i bedre miljø, fetere lommebok og en liten notis på enden av handlelappen :” korriger: - bærepose 0,70kr”.
Hurra, lommeboka og naturen smiler til deg!!
(Og du sitter kanskje selv og smiler litt nå også, i det miste himler du nok litt med øynene?? )
- Velkommen!
- Takk, takk!
- Eller, skal jeg si: Velkommen etter?
- Jo, det kan vel kanskje passe seg det. Ser jo at en del av de andre har holdt på en stund, men…
- ….Bedre sent enn aldri??
- Ja, var akkurat det jeg skulle si!
- Så, hva tenker du det skal bli av denne blogg’en? Og blir det noe av den?
-Tja, tiden vil vise. Forhåpentligvis klarer jeg å holde den gående enn noen av de andre småbloggene som har blitt opprettet gjennom tidene. Men akkurat hva det vil bli av den, vites ikke…
- Så du kommer til å bli en seriøs blogger?
- Alt er relativt (hvis man ser bort fra lysets hastighet i vakum…). Men jeg har vel sjelden eller aldri vært av den seriøse og alvorlige typen, så det kan nok bli litt tull og fjas her ja.
- Ja, det blir spennende å se.
- Absolutt! Den som venter får se og den som sjekker bloggen får i allefall se, og kanskje lese litt lite nytt og nyttig!! Enjoy!!
