(alla Ingrid Olava, så det så).

Og julestemningen!

Ok, vinteren har vært her en stund. Det sier i allefall kalenderen. Men været har latt vente på seg. På selveste ulykkesdagen kom de første snøfnuggene i “lavlandet” og dryssa ned over julebordet slik at vi fikk ha en fantastisk akekonkurranse midt på natta. Men den forsvant fort.

Omsider har nåla på den fiktive gradstokken igjen vippet over til blå. På morgenen skraper jeg is av Reidar og hver dag lover jeg meg selv og han at neste dag skal jeg huske å ta på han pysjen (les: fillerya på frontruta). I vinduene har julepynt kommet opp og butikkene spiller julemusikk. Glad er jeg for at jeg ikke står der og hver dag må høre meg gjennom den samme juleplata, men lykkelig er jeg også for at jeg som kunde kan gå inn og kjenne at omsider har julestemninga fanget meg også! Hurra! 3 uker igjen til glitter og stas, mat og kaker, Deilig er jorden, familie og venner i kjente trakter!

Men først skal jeg til Tigerstaden og fange ekte julebrus i denne kalde, fine tida!

Det er grålysning og ikke en lyd i byen
Og jeg er på vei hjem, til en uoppredd seng
Lille Oslo er en egen planet
Alle gatene er forskjellige land
Hvert strøk en verdensdel
Og vi suser avgårde, alle mann

Og jeg er ganske full
Og jeg går midt i bygdøy allé
Og mitt eneste mål er å komme hjem og sove
Men før jeg gjør det
Er jeg nødt til å se
At solen kommer og at mennesker står opp
Da er jeg trygg, da kan jeg sove godt hele da'n

Men kanskje blir jeg vekket av en fly alarm
Selv om det bare er en test, så gjør den meg helt kvalm
Løper opp og skrur på radio'n hver gang

Det er grålysning og ikke en lyd i byen
Og jeg er på vei hjem til en oppredd seng
Lille Oslo er en egen planet
Alle gatene er forskjellige land
Hvert strøk en verdensdel
Og vi suser avgårde, alle mann

Til sommeren skal jeg vandre brisen rundt gatene på Langestrand.
Sveive mellom Fritsø, Bølgen og Skotta.
Kicke av high-heelsa før jeg tar turen opp Kongegata.
Tusle ned i leiligheten,ut i hagen og speide utover sjøgløttet
før jeg kryper inn i soveposen på hageflekken.
Håpe å bli vekket av togdur på morgenen
og late som jeg er et helt annen sted, en større by,
et lite land eller verdensdel.

… er det å oppdage at alt innholdet i vannflaska plutselig ligger trekt inn i gjenstandene i jobbveska. Faan og.

Dersom du, som jeg, drikker en del te, hender det at det dukker opp grå skygge på t-skjeer og kopper som ikke lar seg fjerne i vasken.

Ta det en knippe (eller to eller fler) med salt og gi koppen/skjeen en bodyscrub med saltet. Plutselig er den skinnende ren og god som ny!

Bare ikke skrivekløen. Eller skrivekløen er der, men ikke ordene. Derfor har siden istedet stått på pause. Men selv om ordene mine ikke har ramlet ned på skjermen din, har tankene mine spinnet rundt og øynene lest seg gjennom utallige gode tankestrenger på din blogg.

En vis elev sa en gang til sin lærer at læreren snakket mye uten egentlig å si noe. Mye trolig fortsetter denne siden med akkurat det. Det skrives mye uten at det egentlig kommer noe ut av det, med mindre et tidsfordriv for deg.

Encantar!

Det er skogen min. Høye trær som man kan vandre rundt blant. Kikke ned og oppdage at løvet har begynt å falle ned. Kikke opp og se blå himmel med små skumtopper på og oppdage at det fremdeles er mange lysegrønne blader igjen på og at solstrålene faktisk varmer litt, selv september. Blandt bøkene kan man spise is, lytte på jazz, titte ned fra Utsikten, speide utover forfriskende Farris, se fotballkamp, gjemme seg bort, traske rundt og være synlig, se en nevø kose seg og se rak og stolt ut til tross for at han når bøkene kun opp til ankelen og at deres lange ben og kropper strekker seg beskyttende over han. Blant bøkene kan jeg til og med gå på ski!

Solstrålene varmer fremdeles, men jeg håper det bli ski blant bøkene i år og. Så jeg kan titte opp og se på snøfnuggene som dåler ned fra mørkeblå himmel innimellom nakne, høye tretopper. Blir du med?

Høst, høst, høst, høst

Fargerike trær, bukse-dekte knær

Høst, høst, høst, høst

Det regner – er vått, eller solskinn og flott

En er en og to er to

Blarne blåser forbi – blir snart vintertid

Sikk  sakk det drypper fra tak

Svisj svosj – det blåser i dag

Høst, høst, høst, høst

Fargerike trær, bukse-dekte knær

Høst, høst, høst, høst

Det regner – er vått, eller solskinn og flott

Fritt etter Signbjørn Obsfelder

Dette er ikke et innlegg i debatten om Tromsø skal søke OL eller ikke. Bare et behov for å vise hvor innmari intetanende og håpløst idiotiske folk kan være. En eller annen valgte (i disse økonomikrise-tider) å bruke 5 (ganske så bortkastede) kr på OL-debatten i programmet Tabloid med denne ”hardtslående” kommentaren:

“Flytt OL til et sted der det fortsatt bor folk. Tromsø er jo et stort lufthull! Knut, Oslo”.

På tide å ta seg en tur ut….Knut??!!

Takk for oppmerksomheten.

jeg har snaaart sommerferie og bladene trykker høst-mote…

Sommeren har (igjen) kommet for fullt til vakre vestfold. Jeg setter på vifta, åpner vinduer, svetter mer enn de jeg trener og lengter etter endt arbeidsdag og mulighet for sommersolens solarium (ikke Brun og Blid sitt).  De 7 arbeidsdagene jeg har igjen før ferien virker enormt lange.

Jeg gleder meg til fredagskaffen om to dager, deretter er det tur til gærne sida av fjorden for et etterlengtet besøk. Plutselig er det 5 dager igjen og om dagene er like fulle som nå, flyr nok de også av gårde. Med mamsen og kanskje søstra på besøk blir det hageparty i Bakkebyen og plutselig vendes trøndernesa hjemover til trøndelaget og festival og lek med en herlig nevø og gode venner i kjente hjemtrakter. Da er det deilig å være jente med ferie.

Tida går noen ganger innmari sakte, men likevel for fort til å rekke en hel del jeg så innmari gjerne skulle ha gjort. Får sette av litt mer tid senere, eller neste gang. Burde ha lagt sammen litt klær og vaska opp eller vanna plena og shina leiligheten. Burde hatt litt mer tid til det… eller slutte å skrive akkurat nå

snart er det festivaaaaal!!!