Treningsblogg?

Å neida du! Men litt syting er det alltid plass til. Runner’s knee i 4 uker er til å krepere av. I allefall når man ikke har løpt. Et forsøk på joggings i skævven i dag med smerter etter 500 meter, resulterte i den første prøveturen på 3 uker i sideveis- og baklengs løping, spensthopp på trestubbe og generelt god underholdning for folk som passerte.

Så poenget er ikke noe annet enn å syte litt over at når jeg omsider fant igjen løpegleden og fant det ypperlig å “beine” avgårde i skog eller på tredemølle for å “glemme” travle tider med jobb og skole, så er det bare å spenne på seg spinningskoa og tvinge seg på trening når andre sier det passer for dem. *knurr*

Åååå, gummistrikk, gummistrikk, gummi-gummi-gummistrikk, gummistrikkting….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bilde lånt fra e24.no

Salgseksplosjon for fargerike gummistrikk. Målgruppe barn og unge mellom 8 og 15 år – samt kjendiser…

Dette synes å være et klart tegn på at moter kommer og går – og returerer fort tilbake igjen. Det hele får meg til å føle meg gammel, da jeg ikke lenger er i målgruppen. Lite har endret seg, og enkelte skoler har igjen satt inn forbud mot å gå med disse strikkene som er høyst overpriset sammenlignet med vanlige gummistrikk.

Til de av dere der ute som ikke har råd til disse vil jeg derfor komme med et tips: Ta ut den plastdingsen som er i brusflaskekorker. Klipp hull i midten og tøy det sakte og sikkert ut. Og plutselig har du en helt egen gummisak til å henge rundt håndleddet!

Når slutten av november kommer skal jeg:

Henge opp smykkekvisten min.

Male en barndoms-/ungdomskommode fra furu til høyglans gammelrosa.

Gå på tallerkenhyllejakt.

Strikke hals til meg selv og julegaver til andre.

Lage julekort som jeg skal sende til deg.

Lage plan for oppussing og garderobe i gangen.

Drømme om ny pulltløsning på kontoret/gjesterommet.

Starte julegavehandel.

Shoppe nye sorte high heels til meg selv – fordi jeg fortjener det!^^

 

… to be continued….

SATC!

Ventetiden er over!

I morgen er jeg så heldig og skal se tidenes jentefilm Sex and the city-filmen nr. 1! Ja du leste riktig. Nr. EN. I uker og måneder har jeg hysjet på venninner som kommer inn på samtaleevnet og ergret meg over at selv om jeg sverget jeg skulle se filmen er jeg plutselig veldig klar over at nr. 2 kommer til helga og jeg ikke vet slutten på nr. 1 (og den som røper noe skyter jeg – med sprettert). Tragedien er at da alle så nevnte film var u.t på sommerfest med jobben ( koselig altså, men ingen film). Og da alle etter filmen svinset rundt med flotte kjoler og high-heelsa på byen, svinsa  jeg rundt i daffebukse med selvlaga blomsterkrans på hodet og serverte sjokoladekakerester  fra sommerfesten til kjente og ukjente (morsomt, men ikke så staselig).

Men nå har tiden kommet. Jeg har funnet en av samme kjønn som ikke har sett filmen og i morgen banker vi oss ned (sol eller ei) for å se denne drømmen av en film som jeg, i snart to år, har lengtet etter å se. Også blir det vel til at man bestiller biletter til nr. 2 dagen derpå! Tjobing!

Og husk: om du røper noe, skyter jeg – med sprettert!

En helt vanlig dag på flyet

U.t svinser inn på lille flyplassen med sin sølvgråe koffert med festivalbånd og sløyfe på – sånn for å gjøre den litt mer gjenkjennelig.  Rutinert er det innskjekk på data, fingerkryssing og stille bønn i det kofferten plasseres på vekta og like stor innvendig jubel i det dama bak skranken som vanlig ikke kaster et blikk på tallet på vekta. Videre plasseres jakke og pose med lipgloss(x2 må vite) i korv ved siden av (for anledningen nyinnkjøpt)veske og spaserturen gjennom sikkerhetskontrollen er raskt over. Selv om kollegene til “Petter” (les: Petter) mobber han med at det går for sakte. En stk kaffekopp kjøpes inn og baken plasseres på vante tresmakir…stoler som de har på lilleflyplassen.

Videre er dette høydepunktet på turen:

 To stk platinablonde damer i mid 30s klarer fint å underholde hverandre med å diskutere folka rundt dem. Hårfargen deres understrekes i det merke-frakker tas på og en grell (ja, for den var det med sine tusenvis av farger i et slags lakkstoff) Guccivekse løftes opp og bæres inn i flyet (hvor praten om de rundt fortsetter). Fornøyd med å finne sin plass aner u.t. fred og ingen fare helt til personen tvers over midtgangen skal sette seg. Vedkommende fyller setet sitt mer enn godt og i et forsøk på å smyge seg inn på setet (iført joggebukse) får u.t. plassert en stk rørleggersprekk ca 5 cm fra nesen. Stilleknising oppstår dermed fra u.t. sidekompis hvis hobby er “Gatebil”.

Stilleknising fra u.t. oppstår derimot når hun ser av platinaGucci-dama også får rørleggersprekk! Yay!

Og sånn helt til slutt: Kjære alle medpassasjerer! Når det piper i bagasjebåndet som et signal på at bagasjen straks kommer ut til oss er det liten vits i og veldig egoistisk å løpe heeeelt inntil båndet for å stå og veeeente på at bagasjen kommer. Dersom alle hadde tatt et steg bak hadde alle kunnet sett kofferten sin i tide til å kunne gå  fram å hente den istedet for at man gjennom flere par ben og bagger ser på at en sølgrå koffert med festivalbånd og sløyfe på tar sin tredje tur på båndet før man får tak i den. På forhånd; takk….

små barn…

- små gleder:

- De to S’ene, Snø og Sol: Har (vha egen kropp) målt snødybden i hagen til godt over 1 meter. Dette sammen med lyden av drypp når sola steiker på husveggen sier meg to ting: at vi har hatt en fantastisk vinter og at våren er i anmasj. Jeg kan like begge.

- Hobbyting: Pga vinter”ferie” har jeg hatt mulighet til å ta turen innom diverse hobbybutikker som har åpningstider som ellers ikke passer meg. På denne turen (forøvrig i solskinn) fanget jeg tapet, stempel og pappblomster – DIGG!

- Overraskelse: Og i den ene butikken fikk jeg med 7 (tror jeg) gratis mini-stempel!

- Skinnjakka s(les: 100%polyesterjakkas) jomfrutur for året! For som nevnt har i dag sola steiket, smeltet snø og varmet lufta opp til langt over 0 på gradstokken. Etter en vinter innpakket i lange kåper og store boblejakker var det derfor en finfin følelse å kunne ta på seg vår-/høst-/sommerjakka jeg liker aller best!

“…jeg vil danse mot våååååår”

Uttryksbehov

Dette er ikke et innlegg i debatten om Tromsø skal søke OL eller ikke. Bare et behov for å vise hvor innmari intetanende og håpløst idiotiske folk kan være. En eller annen valgte (i disse økonomikrise-tider) å bruke 5 (ganske så bortkastede) kr på OL-debatten i programmet Tabloid med denne ”hardtslående” kommentaren:

“Flytt OL til et sted der det fortsatt bor folk. Tromsø er jo et stort lufthull! Knut, Oslo”.

På tide å ta seg en tur ut….Knut??!!

 

Takk for oppmerksomheten.

Det er sommer, det er sol

jeg har snaaart sommerferie og bladene trykker høst-mote…

Sommeren har (igjen) kommet for fullt til vakre vestfold. Jeg setter på vifta, åpner vinduer, svetter mer enn de jeg trener og lengter etter endt arbeidsdag og mulighet for sommersolens solarium (ikke Brun og Blid sitt).  De 7 arbeidsdagene jeg har igjen før ferien virker enormt lange.

Jeg gleder meg til fredagskaffen om to dager, deretter er det tur til gærne sida av fjorden for et etterlengtet besøk. Plutselig er det 5 dager igjen og om dagene er like fulle som nå, flyr nok de også av gårde. Med mamsen og kanskje søstra på besøk blir det hageparty i Bakkebyen og plutselig vendes trøndernesa hjemover til trøndelaget og festival og lek med en herlig nevø og gode venner i kjente hjemtrakter. Da er det deilig å være jente med ferie.

Tida går noen ganger innmari sakte, men likevel for fort til å rekke en hel del jeg så innmari gjerne skulle ha gjort. Får sette av litt mer tid senere, eller neste gang. Burde ha lagt sammen litt klær og vaska opp eller vanna plena og shina leiligheten. Burde hatt litt mer tid til det… eller slutte å skrive akkurat nå

…og btw….

snart er det festivaaaaal!!!

Oppdatering

Uopsi! Long time, no write. Om så mye har skjedd siden sist, kan kanskje diskuteres… Først og fremst: streiken er over… for lenge siden…. uten så mye mer lønn. Men vi går likevel opp litt og selv om jeg ikke er fornøyd er det moro med andre tall på lønnngsslippen.

Også: Livet er helt alright! I hagen blomstrer blomstrene, jeg blomstrer i sola (les: rødmer så mye i sola at folk kaller meg reka!) og serlig etter en uke med ferie i trøndelag sammen med familien og spesielt en stk herlig nevø, som smiler! Til tante!!! Det er moro det!

Annet moro i ferier er sommerfestivaler. One down, two to go. Og etter opptakten i Selbu og dømme ser det ut til å bli en bra festivalsommer!! Lite er som entusiastiske stavernsfolk på tur med sammensatt trøndergjeng i norges mest harrye utkantstrøk! Og ryktene skal ha det til at suksessen skal gjentas i større dimensjoner kommende år. Æ glær mæ! ( som Aris Martha en gang så fint sa det…).

Og forøvrig er jeg dedd i desen…