Hvorfor er det ingen som har funnet opp en maskin som får tiden til å stå stille akkurat i det øyeblikket du ønsker? Det øyeblikket hvor du står på en høy fjelltopp og speider utover, latteren som aldri døde ut, hvor du møter venner du treffer sjelden, men når dere treffes føles det ut som dere alltid har treftes med jevne mellomrom. Det øyeblikket du ser noe helt nytt, enten det er en ny verdensdel, ny natur eller rett og slett ser noe nytt ved en god gammel bekjent. Det øyelikket hvor du tenker at dette, dette øyeblikket skulle gjerne vart lenge, lenge, for alltid! Eller rett og slett det øyeblikket du faktisk har glemt, men som du husker så inderlig godt når du ser et bildet av, ja…nettopp nette øyeblikket.
En kan jo mene at kamera i diverse former og varienter er funnet opp for akkurat dette øyeblikket. Ja, det _er_ godt å titte på bilder og mimre tilbake og le, gråte eller ha lyst til å glemme. Vil aldri være foruten kameraets funksjon, men denne funksjonen vil heller aldri gjenskape akkurat det øyeblikket du så inderlig bare vil skal vare…. eller så inderlig ønsker deg tilbake til… eller det øyeblikket som du tenker tilbake på og tenker at du skulle gjort ting anderledes…. Noen ganger kanskje like greit. Så må iallefall strebe etter å skape flere slike øyeblikk. Jeg gleder meg til fremtiden, men ønsker meg titt og ofte tilbake til et eller annet sted i fortiden…
Der er vi jaggu ganske like vi to tror jeg..!
Jepps! Deijlig å være litt glad-melankolsk innimellom og…:)
dette var faktisk det jeg ville bygge en blogg rundt i går, men jeg fant aldri ordene som passet. så ser jeg nå at du har funnet dem for lenge siden. flinke Cam.
akkurat de øyeblikkene når man kjenner at man lever, og luften i lungene er det beste man noensinne har kjent.