Treningsblogg?

Å neida du! Men litt syting er det alltid plass til. Runner’s knee i 4 uker er til å krepere av. I allefall når man ikke har løpt. Et forsøk på joggings i skævven i dag med smerter etter 500 meter, resulterte i den første prøveturen på 3 uker i sideveis- og baklengs løping, spensthopp på trestubbe og generelt god underholdning for folk som passerte.

Så poenget er ikke noe annet enn å syte litt over at når jeg omsider fant igjen løpegleden og fant det ypperlig å “beine” avgårde i skog eller på tredemølle for å “glemme” travle tider med jobb og skole, så er det bare å spenne på seg spinningskoa og tvinge seg på trening når andre sier det passer for dem. *knurr*

Disney

Bilder sier mer enn tusen ord – og hva skal man egentlig si om Disney World? Det er Disney til det hele og fulle.

Og litt afrika. Litt Mount Everest. Litt Norge. Litt vintur i Italia med øl fra Tyskland. Litt Grey Goose Limonade.

Og ikke minst “litt” hyling i karuseller.

 

 

 

New York, New York

Byen som aldri sover!

En reklameplakat lyste mot meg med ordene “Byen som aldri sover og som ingen sover i”.

Til tross for innetid før mørket og alenevandring et par dager stemte det jaggu – hvem trenger vel å sove i denne byen?

Parkliv er digg.

Parkliv i NY er heldigg!

Må oppleves – må nytes.

Gjerne alene, gjerne sammen.

 

Og til slutt frustrasjonen av å erkjenne at man bare har opplevd en brøkdel av hva byen har å by på.

Og lengselen etter å komme tilbake og oppleve, se, høre, kjenne mer.

Og bo.

Blåser tyggegummibobler

… så det så…^^

Åååå, gummistrikk, gummistrikk, gummi-gummi-gummistrikk, gummistrikkting….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bilde lånt fra e24.no

Salgseksplosjon for fargerike gummistrikk. Målgruppe barn og unge mellom 8 og 15 år – samt kjendiser…

Dette synes å være et klart tegn på at moter kommer og går – og returerer fort tilbake igjen. Det hele får meg til å føle meg gammel, da jeg ikke lenger er i målgruppen. Lite har endret seg, og enkelte skoler har igjen satt inn forbud mot å gå med disse strikkene som er høyst overpriset sammenlignet med vanlige gummistrikk.

Til de av dere der ute som ikke har råd til disse vil jeg derfor komme med et tips: Ta ut den plastdingsen som er i brusflaskekorker. Klipp hull i midten og tøy det sakte og sikkert ut. Og plutselig har du en helt egen gummisak til å henge rundt håndleddet!

“Matvarer levert på døren”… :(

Matvarer levert på døren. Voksen som jeg er velger jeg å reagere på denne måten: SÆRR ass!?!?!

I et innlegg på bloggen sin “reklamerer” Aylar om denne fine tjenesten hvor du kan “gå” på nettet, bestille varer også kommer en liksomglad person og leverer disse på døren mot at du får en faktura.

Først, for å ha det på det rene. Jeg liker ikke å skrive blogginnlegg om andre og folk, og dette er vel strengt tatt ikke ment som kritikk mot Aylar, men jeg kan ikke la vær å nevne hennes person da det var hun som hadde innlegget og så vidt jeg forsto reklamerte for det. So here we go!

En jente/kvinne i sin såkalte beste alder bosatt i Oslo etellerannetsted må altså bestille varer hjem på døren. Ja, hun er utkjørt. Dama kolapsa jo under Oslo-maraton og driver med flerfoldige timer dansetrening hver dag mens hun kommer seg etter hoderystelse. Hun skal for meg faktisk få lov til å få varene hjem (men kun denne gangen). Men å finne på å skryte av dette tilbudet og hvor praktisk det er i en travel hverdag. Ja, det er et fantastisk tilbud - til de som er langt over 80 og/eller har fysiske/psykiske hemninger som gjør det vanskelig å gå i butikken! Å anbefale det for sine blogglesere som jeg tipper har en gjennomsnittsalder langt under dette er hårreisende. Vi har de aller fleste av oss travle dager hvor det er mer enn nok å rekke over, vi skal til jobben – vi kjører dit, vi har masse papirer å lese på på vei til jobben – så vi tar heisen så vi kan lese i mens, tusen beskjeder skal overbringes til kollegaen tvers over gangen – vi sender de på mail… Skjønner dere tegninga? Og noen påstår at overvekt ikke kan være  en livstilssykdom(for å ha det på det rene, ja, jeg vet at en del av det er arvelig osv…). Oppi all denne travelheten burde man kunne unne seg en 10 minutters gåtur inne på butikken?!

Eller er det bare jeg som fyrer på dette? Særr ass….

Mens vi venter

Tiden for interessante og givende innlegg er ikke akkurat her.

Innimellom eksamen og jobbing tenkes tusen tanker om alt som hadde vært fint å skrive om og bilder som ønskes delt. Til tross for jevnlige besøk rundt omkring på den verdensvide veben prøver jeg å overbevise meg om at jeg ikke bruker (eller skal bruke) for mye tid på å taste om andre ting enn fenemenologi.

Dersom du likevel skulle ramle innom i håp om å finne noe spennende å titte på, kan jeg vise til høyre marg hvor jeg under “interørmania” har linken opp til flotte blogger som tar alt for mye av min tid.

Enjoy!

Når slutten av november kommer skal jeg:

Henge opp smykkekvisten min.

Male en barndoms-/ungdomskommode fra furu til høyglans gammelrosa.

Gå på tallerkenhyllejakt.

Strikke hals til meg selv og julegaver til andre.

Lage julekort som jeg skal sende til deg.

Lage plan for oppussing og garderobe i gangen.

Drømme om ny pulltløsning på kontoret/gjesterommet.

Starte julegavehandel.

Shoppe nye sorte high heels til meg selv – fordi jeg fortjener det!^^

 

… to be continued….

Tankevandring fra kaffekoppen via interiør, nevrologi, vitenskap og tilbake igjen

Jeg benker meg til. Den store boka om sentralnervesystemet har lyst mot meg  samtidig som den har fristet i flere uker. Nå ligger boka oppslått med markeringstusj og notatblokk strategisk plassert i nærheten. Rundt det faglige står en stor kopp med kaffekjærlighet, en 3 dager gammel melkerull og datamaskinen. Blikket løftes opp og før jeg vet ordet av det har tankene flydd ut fra studietilværelsen i en grå og kjedelig hybel via interiørblogger og hjem til leiligheten med nakne vegger, møbler man drømmer om å male, loppisfunn man lengter etter å få på plass og juleprosjekter jeg gleder meg til å starte på. Sjokkerende prisøkning på kaffekjærligheten og lengtende blikk på andres presskannetermokopper har medført at jeg har fanget min egen grønne herlighet fra bodum. Når tankene i forelesningtimen går fra kroppsfenomenologi og analyser til å se at den grønne fargen på koppen og pultens blåfarge fremhever hverandre innser jeg at det er på tide å komme i gang med pensum. Tankene må bort fra interiørverden. Hjernen må stilles inn på at jeg for tiden bor i en grå hybel det ikke er noe vits i å gjøre noe med og når jeg kommer hjem til loppisfunn og juleprosjekter må de bare bli liggende til slutten av november. Fingertuppene skal ikke fare søkende over dataen for å få gode interiørideer, men istedet stille spørsmål ved ulike elementer innenfor fagfelt med nevrologi, vitenskap og kroppsforståelse i sentrum. Gjennom å stille spørsmål og grave meg ned i pensumlitteratur og annen morsom ^^ litteratur jeg ramler over skal jeg ikke trekke en konklusjon, men ha belyst ting jeg synes er viktig å belyse i faget mitt. Verste er at jeg gleder meg. Jeg gleder meg til å la tankene løpe, få bruke det som er blitt banket inn i hodet de siste ukene. Men det er vanskelig å komme i gang. Spesielt vanskelig når jeg via interiør- og andre blogger ser hva andre rekker og har tid til. Skap er pusset opp malt, syprosjekter samle i store ferdigsydde hauger og nybakte brød står i freshe former ved siden av en snerten kjøkkenmaskin med matchende kjøkenhåndkle over. Jeg tar meg selv i å lure på om det er noen andre i bloggeverden som jobber, studerer eller gjør begge deler. Og innser raskt at det gjør det. De er noe som jeg på en måte ser opp til, som jeg drømmer om å være. Effektivitet tror jeg det kalles.

Sommerens goder

Kalenderen viser september og høstmåned.

Etter en tur i det kalde nord har jeg blitt kasta inn i høstmodus og motvillig er jeg klar for lugga (les: ullsokker), gensre, skjerf og varmere sko enn gladiatorsandaler og ballerinas.

Enten vi vill det eller ei – høsten kommer. Så da er det bare å ta et tilbakeblikk på det som var og som virker som lenge siden, og glede seg til neste gang. Så får vi kose oss med skjerf, te og stearinlys i mellomtiden.

 

Første sommer med egen hage, så spennende å se hva som dukka opp utover sommeren.

Og man kan jo ikke bli skuffa når det dukker opp slik en herlig rosebusk – perfekt plassert rett ved min perfekte shabby chic-vegg.

Gleden er like stor når den fremdeles blomstrer og har nye knopper i september. Ai! Hvilke grønne fingre! ^^ 

 

 

Reker, vin, sol og gode venner.

Min rekespising begynte i godt voksen alder og dette er nok sommeren med høyest inntak.

Nå merker jeg til og med forskjell på ferske og frosne reker!!

 

 

 Ingen sommer uten festival! Og i år var intet unntak.

Slitne og møkkete festivalplattføtter gråter ikke når gummistøvlene

omsider kunne byttes ut med gyldne ballerinas! 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg gleder meg allerede til neste gang …